Hva kan jeg gi deg?

Er det noe du vil lese om eller se fra min hverdag? Legg igjen en kommentar et eller annet sted så skal jeg se hva jeg kan by på.

fredag, november 21, 2008

Livets strikketøy


Den gang..

Den gang vi kom til verden da fikk vi en presang,

et nøste med vår skjebne, og ingen vet hvor lang.

Da la vi alle masker opp til livets strikketøy,

der vil det stå i mønsteret når vi jukset og vi løy.



Hver maske er en dag, og hver omgang er et år,

og alt vi gjør og sier i strikketøyet står.

Og mistet vi en maske og lot den rakne ned,

det var kan hende venner vi aldri mer fikk se.



Noen har et strikketøy med varme farger i,

det er de gode strikkersker som kjærlighet kan gi.

Men alle må vi strikke med det garnet vi har fått

selv om det av og til kan virke kjedelig og grått.



Og når vi så blir eldre da tenker vi som så;

Hvor mye er tilbake av livets strikketråd?

Vi håper at det holder slik at vi kan felle av,

så tomme strikkepinner blir korset på vår grav.



Og møter vi St. Peter som vokter himmelens port,

vi gir ham strikketøyet med alt som vi har gjort.

Da gransker han det nøye og sier Kjære barn,

her oppe har vi bruk for en mengde opprekksgarn.



Da vasker himmelens engler vårt garn så reint og hvitt,

de glatter det og ordner det til det blir knutefritt.

Det legges så på lager, så mykt og fint og bløtt,

- kan hende det skal brukes til barna som blir født?

2 kommentarer:

  1. Jeg kjener meg veldig igjen i dette vennen. Føler at folk ser på meg med argusøyne. Innen familien også! Om jeg kommer med tips til et problem noen har, så får jeg et blikk som sier at jeg ikke har peiling på hva jeg snakker om. Jeg har da en sønn på 5,5 og hun har ei datter på 2,5.... Selv om hun er eldre så har jeg hatt unge "lenger". Jeg mener ikke at det vil si at jeg kan mer, men jeg mener at jeg har kanskje erfaring nok til at min tips i allefall kan vurderes.

    Jeg vr også igjennom en fødselsdepresjon. Det var ikke morro, men det bedret seg heldivis. Nå kjenner jeg at jeg har sluttet å bry meg om hva andre mener om min oppdragelse av gutten. Jeg har en grei, høfflig, empatisk og rolig gutt. Så kan jeg glede meg over ham, mens de som ikke vil høre mine forslag kan få slite med sine bortskjemte unger....

    SvarSlett
  2. Tusen takk for gode ord vennen min.

    SvarSlett